Rasepresentasjoner.

Boergeita kommer opprinnelig fra Sør-Afrika, hvor ordet "Boer" betyr gård. I hjemlandet har man drevet systematisk avl på denne rasen i mer en et halvt århundre, og det viktigste avlsmålet er kjøttproduksjon og -kvalitet.

Rasen finnes i et utall fargevarianter, men er i store deler av verden kun godkjent som hvit med brunt hode, eller fullfarget rød. Man vil likevel få avkom iblant med andre farger, noe som beviser at det har vært et større fargespekter i dyra som har dannet grunnlaget for rasen.

 Boerne er store og tunge, geitene kan fint komme opp i 80 kilo, bukkene 130 kilo. De kan regnes som utvokste når de er 3 år gamle. Som andre store tunge dyr, har også Boeren et omgjengelig og svært rolig vesen.

Geiteflokken vår er kjøpt på Glitre Gård i Hakkadal og bukkene våre er kjøpt fra Sindland Gård i Eiken.

 Det finnes nå egen Norsk rasestandard, se www.norboer.no/standard.htm 

Danskene har gjort en stor jobb med å få til nettopp et slikt bedømmingssystem, i samarbeid med kukontollen. Dette gjør at man får indekslister som rangerer de ulike dyrene i forhold til en rekke parametre, f.eks. kullstørrelse, tilvekst, melkeevne, holdbarhet, helse osv.

Stell

Geiter er hardføre og trivelige dyr. For at de skal holde seg slik er det enkelte ting å passe på igjennom året.

Klauvpleie
Geiter har klauver som vokser med ulik hastighet. Dette varierer både individuelt og med hva slags underlag geitene går på. uansett må man jevnlig kontrollere beina til dyra. Enkelte av våre geiter kan med fordel klauvskjæres hver annen måned, mens andre kan ha lengre intervaller. Klauvstell må iallfall skje 3 ganger årlig, mest hensiktsmessig er det kanskje da ved beiteslipp, etter beiteslutt og ved nyttår.

En god forklaring på klauvpleie finner du her (på engelsk): http://www.boergoatshome.com/hooves.php

Det finnes flere utgaver av klauvtenger, her er øverst en liten utgave som ligger veldig godt I hånda. Nedenfor en type med rett kjeft og mothaker, som gjør at tanga ikke sklir og skjærer feil. Tuppen på bladene er praktiske å rense sålen med.

Snylter- og lusebehandling
Vår, sommer og høst er det som oftest nødvendig med snylter- og lusebehandling. Snyltebehandlig skal man imidlertid ikke utføre for ofte dersom det ikke er nødvendig. Dette for å unngå utvikling av resistens hos snylterne. Få veterinæren til å ta avføringsprøver for å avdekke behovet. Ved å unngå beiting på samme sted hele sesongen er man med på å redusere smittepresset naturlig.
Vi har oftest behandlet med Panacur mot snyltere, og med Coopersect mot lus.

I 2008 oppdaget vi et nytt middel, som skal ta både innvendige og utvendige snyltere, og som bare påføres langs ryggraden. Middelet heter Eprinex og er ogsåreseptpliktig. Ta kontakt med veterinæren. NB! Husk at geiter ofte skal ha større dose av disse midlene, fra 50 til 100 % større dose enn sau.

Panacur-dosen for geiter er nylig oppjustert med 50 % i forhold til annet småfe. Middelet gis med doseringssprøyte i munnen.

Coopersect gis ved å påføre væsken langs ryggen, fra skulderbladene og bakover.

Eprinex påføres også langs ryggraden, enkelt og uten fare for å gjøre feil.

Vaksinering

Vi har fra I år utvidet vaktsineprogrammet vårt.
2-6 uker før kjeing varksinerer vi mot Pulpanyresyke. Dette er en sykdom som rammer de største og flottelse dyra, og kommer som en følge av oppblomstring av uønskede organismer I vomma.
Neste sprøyte er mot Kosidier, og gis 1 uke etter beiteslipp.

Dersom man plalegger salg av livdyr til et sted hvor Paratuberkulose er et problem, skal man vaksinere de aktuelle dyra mot dette.. Dette er en sprøyte som skal settes i mageskinnet, ca 1 håndsbredd bak bogen. Vaksinen kan lett gi en betennelsesreaksjon, det er derfor viktig at den settes et sted hvor den gir et minimum av irritasjon ved evt hevelse.